JEG  HAR  MISTET  MIN  BESTE  VENN

31.05.2013 / 20:50 i Hverdag - 8 kommentarer



Jeg har mistet min beste venn. Det er ti år siden hun ble med hjem. Og historien om hvordan hun ble med var litt spesiell; Jeg og mamma skulle på kino (om jeg husker rett var det Shrek vi skulle se), men før filmen startet gikk vi for å kjøpe litt godteri. Vi passerte en dyrebutikk på veien, og siden vi trengte et bånd til vårt daværende marsvin (sico ) så gikk vi inn en liten tur. Som alle gjør i dyrebutikker så gikk jeg bort for å titte på dyrene. Jeg husker det var første gangen jeg faktisk så pinnedyr og ble så fascinert at jeg begynte å telle de, haha. Da jeg snudde meg rundt var det tre kaniner inne i et bur. De var utrolig små og veldig søte alle sammen, men jeg falt pladask for bare den ene. Både jeg og mamma fikk holde den søte kaninen med hvit og brun pels, vi ble begge så betatt at vi ikke klarte å gå fra den. Dermed bestemt vi oss for å holde den av til filmen var over. Under hele filmen var det eneste vi kunne tenke på det nydelige nurket som snart var vårt, og da filmen endelig var over kjappet vi oss bort til dyrebutikken. Tror storesøsteren min ble litt sjokkert da vi kom hjem fra kino med en kanin i armene, men helt siden den stund har hun vært vår nydelige, utrolig elskede kanin. Det ble litt uenighet når vi skulle velge navnet, det stod nemlig mellom bella og silke, så jeg, Jenny og Erle gikk rundt i nabolaget for å spørre hva de mente hva det beste navnet var. Jeg husker vi tullet litt med den spørreundersøkelsen, og jeg tror ikke resultatene var 100% korrekt, men betydde ikke noe; for vi hadde bestemt at hun skulle hete Silke, oppkalt etter sin silkemyke pels! Riktignok har hun ofte blitt referert til som pusa, ettersom det er kallenavnet hennes. 

Idag, nærmere ti år senere, forlot hun oss. Tanken på at hun levde litt på overtid hadde slått hele familien, men likevel er det vanskelig å forberede seg til den dagen det faktisk hender. Jeg er utrolig lei meg, men også veldig takknemlig for de fine minnene. Det å ha hatt et evig kosete og glad vesen ventende på deg hver dag i ti år er fantastisk. Både i gjennom gode og dårlige tider har hun vært her, og hun har virket som en klippe under dystre perioder.

Det er helt uvirkelig at hun er borte. Det har ikke gått opp for meg enda, og jeg gruer meg til det vil. Hvil i fred, Silke. 

jeg elsker deg, for alltid

Ida Sofie Holmen

31.05.2013 kl.20:52

Så trist:( Nydelig kanin!
Lilli

31.05.2013 kl.21:05

Så trist :(
Sahra!

31.05.2013 kl.22:11

Åå :( fin kanin det der
Therese

31.05.2013 kl.22:26

Oh non, votre lapin!

:( Nei, men virkelig. Det var leit å høre <3
din fan

01.06.2013 kl.01:08

<3

03.06.2013 kl.02:05

<3<3<3<3<3
Thea

03.06.2013 kl.14:19

Uff da :( så nydelig!
Vilde

09.06.2013 kl.23:01

NOOooo!! :`(

Skriv en kommentar



hits